Alt du trenger å vite om studielånet

Er du blant de tusenvis som skal starte på universitet, høyskole eller folkehøgskole etter sommeren kan det være mye å sette seg inn i. Her har vi samlet det viktigste du trenger å vite om studielånet.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Publisert: 28.08.2020

Hvem kan få studielån?

Hvis du skal begynne å studere til høsten vil studielånet antakelig være din viktigste inntektskilde i årene fremover. Det kan derfor være nyttig å lære seg det viktigste om studielånet før studiestart.

Kriteriene for å få studielån er ganske enkle, men veldig viktige. Hvis du søker på et studium som ikke er godkjent av Lånekassen, kan studietilværelsen bli vanskeligere enn nødvendig.

Lånekassen gir studielån for studenter ved alle studieretninger godkjent av Norsk organ for kvalitet i utdanning NOKUT i Norge. Alle offentlige universiteter (sånn som UiO, UiB og NTNU) og høyskoler (som Høgskulen på Vestlandet, OsloMet og HBV) og de fleste større private høyskoler (BI, Høyskolen Kristiania og Westerdals ACT). For studier ved disse skolen vil du få fullt studielån.

Du kan også få støtte til folkehøgskole og fagskoler. Hvis du er usikker om du har rett på studielån kan du sjekke NOKUTs sider. Hvis din studieretning ikke står på deres sider, burde du ta kontakt med skolen for å forhøre deg om du har rett til studiestøtte. De aller fleste studieretninger garanterer studiestøtte.

Hvis du tar opp fag fra videregående ved en privatistskole, kan du også få studielån. Dette er kun hvis du er meldt opp til undervisning ved en utdanningsinstitusjon som Sonans eller Bjørknes. Du har ikke rett til studielån hvis du tar opp fag selv som privatist.

Hvor mye får jeg?

Hvis du studerer hele studieåret 2020/21, vil du totalt få utbetalt 123 519 kroner hvis du søker om fullt studielån og stipend (Se faktaboks). For å få 40 prosent av studielånet ditt omgjort til stipend må du være borteboer (altså ikke hos foreldrene dine) og få ståkarakter i fag som tilsvarer 30 studiepoeng. Du vil da stå igjen med rundt 74 000 kroner av studiestøtten som må betales tilbake etter studieslutt.

Du kan få studielån i inntil åtte år. Det kan være lurt å ha dette i bakhodet når det kommer til å vurdere om du ønsker å bytte utdanning. En bachelorgrad tar vanligvis tre år å fullføre, mens en mastergrad tar fem år. Dersom du bytter studium for sent eller for ofte, kan du ende opp med å måtte ta deler studiet uten støtte fra Lånekassen.

Når blir studielånet utbetalt?

Du får vanligvis studiestøtten den 15. hver måned fra august til juni. Dersom den 15. faller på en helligdag eller i helgen, vil studiestøtten bli utbetalt på siste arbeidsdag før den 15., slik at du kan nyte helgen. Det kan være lurt å få studielånet satt inn på en sparekonto hvor du setter over penger til brukskontoen etter behov. Husleien skal vanligvis betales i slutten av måneden og på denne måten er du sikker på at du får betalt.

Første måned i hvert semester (august og januar) får du et større beløp enn resten av året. Denne summen er på 22 458 kroner. Det kan være lurt å sette noe av dette beløpet rett inn på sparekontoen så ikke alt forsvinner i fadderuken eller semesterstartsfestene. Resten av studieåret blir det utbetalt 8 422 kroner hver måned. Det er viktig å merke seg at man ikke mottar studiestøtte i juli måned. Til gjengjeld får du et litt større beløp i juni – 11 229 kroner.

Forskjellen på lån og stipend

Under studietiden får du studiestøtten i to former, lån og stipend. Stipend er det staten «betaler» deg for å ta høyere utdanning. Denne trenger du ikke betale tilbake så lenge du oppfyller tre krav.

Krav til student for stipend

1. Ikke hjemmeboende

2. Ikke ha for høy inntekt/formue

3. Bestå alle fag

Hvis du stryker i et fag eller er borte på en eksamen, kan du fortsatt få omgjort lånet til stipend hvis du består faget på et senere tidspunkt. Du kan ikke få stipend for samme fag flere ganger. Dersom du ikke får bestått i et fag, vil du måtte ta dette faget i tillegg til vanlig studieløp for å få fullt stipend.

Borteboer

For å motta stipend kan du ikke bo hjemme hos foreldrene dine. Det er viktig at du fyller ut riktig informasjon når du lever inn søknadsskjema. Om du bor hjemme når du fyller ut søknadsskjema, men skal flytte et annet sted innen studiestart, skal du registrere deg som borteboer.

Lånekassen tar stikkprøver årlig for å sjekke at studenter ikke bor hjemme hos foreldrene. Det er pålagt å svare på Lånekassens bokontroll om du blir valgt ut. Du må da sende inn dokumentasjon på at du ikke bor hos dine foreldre. Om du leier av dine foreldre, og leieobjektet ikke er en del av boligen deres, vil du fortsatt få stipend.

Inntekt- og formuesgrense

Hvis du i løpet av et år har tjent over 188 509 kroner, vil du få redusert andelen av lånet ditt som blir omgjort til stipend. Jo mer du tjener, desto lavere andel av studiestøtten blir omgjort til stipend. Det samme er tilfellet hvis du har formue høyere enn 444 300 kroner.

Bestå eksamen

For å få stipend må du bestå eksamen. Et vanlig semester er på 30 studiepoeng og du må bestå fag som tilsvarer dette for å få fullt stipend. Om du tar mer enn 30 studiepoeng, trenger du kun å stå 30 for å få fullt stipend. Hvis du stryker i ett fag som er 7,5 studiepoeng, vil 25 prosent (7,5/30=25 prosent) av studiestøtten ikke ble omgjort til stipend.

Dersom du stryker i et eller flere fag, kan du få lånet omgjort til stipend ved å bestå faget ved et senere tidspunkt. Som nevnt tidligere kan du ikke få stipend for samme fag flere ganger. Pass på at du ikke faller under 60 studiepoeng i løpet av et akademisk år, eller mer bak normal studieprogresjon. Om dette skjer vil du ikke lenger få studiestøtte.

Støtte til skolepenger

En rekke private utdanningsinstitusjoner krever skolepenger. Lånekassen kan gi deg lån til skolepenger inntil 66 604 kroner hvis du skal studere i Norge eller Norden. Denne støtten trenger du ikke søke om spesifikt, men blir tildelt hvis du søker om maksimalt studielån og stipend. For å unngå å søke om tilleggslån til skolepenger må du søke om stipend og begrenset lån.

Hvis skolen er dyrere enn dette, må du betale det resterende beløpet selv. Skolepenger blir ikke omgjort til stipend og må betales tilbake i sin helhet etter du er ferdig med å studere.

Når må du betale tilbake lånet?

Renten på studielånet begynner ikke å løpe før du har avsluttet utdanningen din eller slutter å motta lån fra Lånekassen. Dette gjør lånet så billig at det lønner seg å ta opp lånet selv hvis du ikke skal bruke det. Du kan heller sette lånet i banken og få renter på innskuddet uten å betale renter på beløpet. Det er derfor studielån blir sett på som det beste lånet du kan få.

En annen fordel med studielånet er at renten holder seg lav etter du er ferdig med å studere. Renten på studielån er tradisjonelt betydelig lavere enn på andre lån. I tillegg til den lave renten er studielånet spesielt ved at du kan be om betalingsutsetting opptil 36 måneder, eller tre år, uten at det koster noe eller å måte oppgi en grunn. Det går også an å søke om rentefritak.

Praktisk om søking

For å få studiestøtte må du ha fått studieplass. Når du har blitt tildelt en plass kan du søke om studielån på lånekassens hjemmeside her. Det kan raskt bli mye stress i august med å finne leilighet, nye venner, fadderuke og studiestart. Det anbefales derfor å søke om studiestøtte så raskt du kan. Annet enn det er det bare å ønske alle nye og gamle studenter et godt studieår.