Lånekalkulatorer

Her har vi samlet alle lånekalkulatorer slik at du enkelt kan finne ut hvor mye lån du kan få, hva det vil koste, og om du klarer å betjene lånet. Du finner boliglånskalkulator, billånskalkulator, hyttelånskalkulator og forbrukslånskakulator.

I tillegg til en guide for hvordan du fyller ut kalkulatorene riktig, får du nyttig informasjon om lån, samt lenker til utfyllende tekst om alle de ulike lånetypene og andre gode tips.

Boliglånskalkulator

Bruk vår boliglånskalkulator til å beregne hvor mye du kan låne, enten ut ifra hva du har råd til per måned eller ut ifra lønn og egenkapital. Du får en detaljert nedbetalingsplan, hvor du kan se hva lånet koster deg måned for måned. Les mer om alt du bør vite før du kjøper din første bolig.

Du vil også kunne se total rentekostnad, altså hvor mye lånet vil koste deg totalt sett, og du kan enkelt se hvordan dette endrer seg om du justerer nedbetalingstid, egenkapital, rente og lånetype (serielån vs. annuitetslån). Det samme gjelder de månedlige kostnadene, enten du velger avdragsfritt lån for en periode, eller om du vil betale både renter og avdrag. Vurderer du å binde renten? Les mer om fastrente her.

Kjøpesum: Dette er boligens prisantydning inkludert fellesgjeld og omkostninger. Dette er ofte oppgitt som totalpris i prospektet.

Rente: For å få så riktige tall som mulig bør du bruke den effektive renten. Banken vil ofte gi deg tilbud med den nominelle renten, men den effektive renten vil være høyere fordi den også inkluderer avdragsgebyrer, etableringsgebyrer og rentes rente. Husk, det er den effektive renten du skal betale! Du kan lese mer om rente og hvordan denne beregnes her.

Egenkapital: Dette er pengene du selv må stille med når du kjøper en bolig. Ofte vil banken kreve minst 15% egenkapital. Altså må du selv ha 15 % av kjøpesummen når du skal kjøpe bolig. Dersom du mangler egenkapital eller ikke har nok, kan du lese om hvordan du får boliglån uten egenkapital her.

Nedbetalingstid: Blir også kalt løpetid av banken, og betyr hvor mange år du skal bruke på å nedbetale lånet. Jo lengre nedbetalingstid, jo mindre betaler du per måned. Totalt sett blir imidlertid lånet dyrere jo lengre tid du bruker på å betale det. Dersom du velger maksimal nedbetalingstid med en gang, vil du ikke ha noe ekstra å gå på dersom det f.eks. skulle komme en renteoppgang, eller du får lavere inntekt for en periode.

Lånetype: Her skiller vi mellom serielån og annuitetslån, som er to ulike låneformer. Stort sett er serielån litt rimeligere totalt sett enn annuitetslån, men du får høyere månedlige kostnader i begynnelsen av låneperioden. Ettersom mange låner høye beløp, vil de velge å betale faste og lavere månedsbeløp hele veien, selv om lånet totalt sett blir dyrere. Alternativet med serielån er å betale høye månedsbeløp i begynnelsen, og lavere mot slutten av låneperioden. Om ikke annet er avtalt, vil banken gi deg annuitetslån. Les mer om serielån og annuitetslån her.

Avdragsfrihet: Dette innebærer at du, for en avtalt periode, kun betaler renter på lånet ditt. For mange kan det bety nesten halverte månedlige lånekostnader, og være godt i en periode med lav inntekt. Man skal være klar over at avdragsfrihet er en bjørnetjeneste: jo lengre periode du har avdragsfrihet, jo dyrere blir lånet totalt sett. Og mens du betaler banken for å låne penger til deg, betaler du ikke ned på din egen gjeld. Jo mer du betaler ned på lånet ditt, jo bedre rente kan banken tilby deg, og du får en større sparebuffer i form av egenkapitalen du har i boligen.

Eierandel betyr hvor stor del av boligen du skal eie. Mange som kjøper bolig sammen ønsker å eie boligen med halvparten hver, og har dere ulik egenkapital kan dette løses ved at man betaler ned ulike summer på boliglånet slik at man etter 25 år eier like mye. Husk å skrive gode kontrakter dere i mellom når dere kjøper sammen. Dette er ekstra viktig dersom dere er samboere og ikke gift. Les mer om hva man må tenke på når man kjøper bolig sammen og finn gratis samboerkontrakt her.

Husholdningens årlig bruttoinntekt betyr samlet årsinntekt for den eller de som skal ta lånet. Bruttoinntekt betyr inntekt før skatt, nettoinntekt betyr inntekt etter skatt. Siden 2017 har regjeringen bestemt at en husholdnings samlede gjeld ikke kan være høyere enn fem ganger husholdningens samlede bruttoinntekt.

Husholdningens samlede gjeld: Inkludert i samlet gjeld finner du også billån, studielån, forbruksgjeld og all annen gjeld. Ettersom man ikke kan ha mer gjeld enn fem ganger inntekt, betyr det i praksis at har du 200.000 i studielån, får du 200.000 mindre i boliglån.

Dersom du ser at du ikke har høy nok inntekt, lav nok gjeld eller stor nok egenkapital til å få så mye lån som du trenger, kan du vurdere å få med en kausjonist eller medlåntaker til å stille sikkerhet for deg. Grunnen til at bankene er forsiktige med å låne ut for mye, er at de taper mye penger om du som kunde ikke klarer å betale gjelden din. Derfor er det viktig for banken å forsikre seg om at det er sikkert å låne ut penger. Du kan lese mer om kausjonist her, og lurer du på forskjellen mellom kausjonist og medlåntaker kan du lese om dette her.

Hyttelånskalkulator

Skal du kjøpe hytte eller annen fritidsbolig er det greit å vurdere hvilke muligheter du har for lån. Bankene tilbyr egne hyttelån, men disse har gjerne høyere rente og er derfor noe dyrere enn vanlig boliglån. Et annet alternativ er å ta sikkerhet i en bolig du selv eier, såkalt hyttelån med sikkerhet i bolig, da vil du få en litt bedre rente. Les mer om hyttelån og lån til fritidsbolig her.

Billånskalkulator

Skal du ta opp lån for å kjøpe bil vil banken nok foreslå et billån. Billån har gjerne en høyere rente enn boliglån, og derfor bør du se om du kan få bakt inn billånet i boliglånet i stedet. Da kan du få en lavere rente ettersom du tar sikkerhet i boligen. Grunnen til at billån gjerne er dyre er at biler mister verdien sin raskt. I motsetning til en bolig som gjerne er verdt mer etter 10 år, vil bilen være nærmest uten verdi. Derfor kan ikke banken ta sikkerhet i bilen, da den mister verdi for hver dag. Les mer om billån her.

Forbrukslånskalkulator

Forbrukslån er en felles betegnelse for lån uten sikkerhet. I motsetning til boliglån—hvor banken tar sikkerhet i boligen—vil ikke banken nødvendigvis kreve noen form for sikkerhet når de låner ut forbrukslån. Derfor er det svært begrenset hvor mye penger du kan låne, og ettersom banken tar en større risiko betaler du en langt høyere rente. Derfor bør du være svært forsiktig med å ta opp forbruksgjeld. Dersom du likevel må vurdere denne låneformen bør du sette deg nøye inn i hva dette innebærer og forsikre deg om at du får en så god rente som mulig. Les mer om nyttige tips for forbrukslån her.