Derfor kan gjeldsregisteret påvirke boligkjøpet ditt
Gjeldsregisteret gjør at kredittkort og annen usikret gjeld kan sette en stopper for boligdrømmen din.
Kjappe fakta
Siden juli 2019 har Norge hatt tre aktive gjeldsregistre:
- Gjeldsregisteret AS som drives av Evry
- Norsk Gjeldsinformasjon AS som drives av Finans Norge
- Experian Gjeldsregister ASsom drives av Experian
Sent i 2018 trådte den nye Gjeldsinformasjonsloven i kraft. Hensikten med denne loven er at de som gir ut usikrede lån, som for eksempel forbrukslån, skal ha et bedre faktagrunnlag før de låner ut pengene.
Usikker på egne gjeldsopplysninger? Sjekk gjeldsregisteret her.
Nordmenn får stadig høyere forbruksgjeld, og man ser dessuten at misligholdet av gjelden er i ferd med å øke. Noe av dette kan skyldes at det har vært svært lett å skaffe seg en rekke kredittkort eller annen usikret gjeld på kort tid.
Ikke lenger mulig å «lure» bankene
Grunnen til det er at det tidligere aldri har blitt lagret noe sted hvor mye man har i usikret gjeld, som for eksempel kredittkort og forbrukslån. Skattemeldingen er det nærmeste man har kommet en slik oversikt, men den gjelder bare fram til nyttårsaften foregående år.
På den måten var det tidligere i teorien mulig å «lure» bankene ved å ta opp eksempelvis forbrukslån til egenkapital før man søkte om boliglån. Så lenge gjelden ikke var oppført på skattemeldingen måtte i utgangspunktet bankene stole på at kundene oppga all gjelden frivillig.
Les mer: Hvor mye kan du låne?
Det er det slutt på. Nå kan all usikret gjeld spores opp i registeret. Det vil si at alt av forbrukslån og kredittrammer på kredittkort vil være synlig for bankene som behandler lånesøknadene dine.
Pass på kredittgrensene dine
Spesielt med det første systemet risikerer du at også kredittrammen du har på kredittkortene dine blir regnet inn i den totale gjeldssummen. Når bankene ikke får se detaljene for gjelden din kan det bidra til at du får innvilget mindre i lån dersom du for eksempel har mange forskjellige kredittkort eller veldig høy samlet kredittgrense for kortene dine.
Les mer: Råd for deg som har havnet i gjeldsknipe.
Du trenger ikke engang å ha makset ut kredittgrensen for å få mindre i lån – høy kredittgrense indikerer at du potensielt kan ha for eksempel 100 000 kroner i forbruksgjeld i fremtiden som vil komme oppå de forpliktelsene du har i forbindelse med et boliglån.
Med andre ord kan det være lurt å kvitte seg med kredittkort du ikke bruker, eller å redusere kredittgrensen på de kortene du allerede har, dersom du har tenkt eksempelvis å søke boliglån i nærmeste fremtid. Kredittgrenser opp mot 100 000 kroner kan være svært utslagsgivende på hvor mye lån du kan få innvilget i bankene.
Ikke mulig å reservere seg
Mens man kan reservere seg mot kredittsjekk, vil det ikke være mulig å reservere seg mot å stå i de nye gjeldsregistrene. Dersom en har usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort vil det være oppført i registeret.
Les mer: Refinansiering av kredittkortgjeld og dyre smålån.
Gjeldsregistrene må ikke forveksles med for eksempel betalingsanmerkninger. Disse er registrert i et annet register, som for eksempel løsøreregisteret. Bankene kommer fortsatt til å gjøre tradisjonelle kredittvurderinger av forbrukerne som avdekker slike anmerkninger, derfor vil det altså ikke være lettere å få innvilget lån med betalingsanmerkninger – sannsynligvis snarere tvert imot.